Ifølge Norsk helsenett er det svært vanlig med adheranser/arrvæv etter en åpen mageoperasjon. Opptil 95% av pasientene får disse sammenvoksningene i bukhulen. Over tid kan adheranser i noen tilfeller gi alvorlige konsekvenser for opererte pasienter.
Intraperitoneale adheranser eller sammenvoksninger i buken oppstår oftest etter åpne bukhuleoperasjoner, og sjeldnere etter kikkhullsoperasjoner. Kroppens egen reparasjonsmekanisme reagerer ved å danne arrvev mellom to sårkanter etter kirurgiske inngrep, infeksjoner, skader eller stråling. I likhet når vi får åpne sår på huden, og man opplever at det strammer seg til rundt såret når det heles, kan arrvevet “klumpe” seg sammen under tilhelingen av rifter og snitt i bukhinnen. Reparasjonscellene klarer heller ikke å skille mellom ulike kroppsorganer. Dersom et organ under heling kommer i kontakt med en annen del av seg selv (f. eks to tarmdeler) eller et annet organ, bindes delene sammen av tynne (slørformede) eller tykke (fibrøse) arrvev/bindevev.
Arrvev begynner å ta form i løpet av de første dagene etter operasjon, men symptomer på at dette har blitt et problem trenger ikke oppstå før etter måneder eller år. Symptomene skyldes arrvev som binder sammen organer eller deler av organer som normalt ikke bindes sammen. Bukhinnen kan også stramme rundt organene for mye og strekke på tilhørende nerver. Dette gir smerter avhengig av hvor adheransene er lokalisert. Har du f.eks adheranser i etter en gynekologisk operasjon kan smerte ved samleie være et symptom. Adheranser over levernivå, kan gi smerter ved dyp innpusting.
Sammenvoksinger i mageregionen kan gi avklemming av tarmen (ileus), som betyr noe stans i transporten av føde gjennom tarmen fordi den blir strammet av bindevevet. Deler av tarmkanalen blir blokkert. Adheranser forårsaker 65-75% av alle tilfeller med akutt mekanisk avstengning av tynntarmen (1).
Sammenvoksninger kan også forårsake nedsatt fruktbarhet og kroniske smerter på lang sikt. Det er vanlig å finne adheranser ved kroniske bekkensmerter hos kvinner som har gjennomgått operasjon, keisersnitt regnes også som operasjon. Risikoen for tekniske utfordringer og medisinske problemer ved senere kirurgiske inngrep øker dersom du har intraperitoneale adheranser.
Det er viktig å påpeke at ikke alle smerter er forårsaket av adheranser og ikke alle adheranser vil forårsaker smerte. Men det er viktig og være oppmerksom på at smertene kan skyldes arrvev etter f.eks. en operasjon du har hatt for mange år tilbake.
Referanser
- Ellis H, Moran BJ, Thomson JN et al. Adhesion-related hospital admissions after abdominal and pelvic surgery: a retrospective cohort study. Lancet 1999; 353: 1476-80. PubMed
- Gutt CN, Oniu T, Schemmer P et al. Fewer adhesions induced by laparoscopic surgery? Surg Endosc 2004; 18: 898-905. PubMed
- Kirste U, Haugstad GK, Leganger S, Blomhoff S, Malt UF. Kroniske bekkensmerter hos kvinner. Tidskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1223-7. PubMed
- Jendresen MB, Qvist N. Postoperative peritoneale adhærencer. Ugeskr Læger 2008; 170: 3321. Ugeskrift
- DeCherney AH. Preventing adhesions in gynecologic surgery. UpToDate, last updated Sept 18, 2007.
- Lower, AM, Hawthorn, RJ, Ellis, H, et al. The impact of adhesions on hospital readmissions over ten years after 8849 open gynaecological operations: an assessment from the Surgical and Clinical Adhesions Research Study. BJOG 2000; 107: 855. PubMed
- DeWilde RL, Trew G. Postoperative abdominal adhesions and their prevention in gynaecological surgery. Expert consensus position. Gynecol Surg 2007; 4: 161-168. PubMed
- Hardin E, Westfall CR, Plantz SH. Adhesions, General and After Surgery. eMedicineHealth 2008. www.emedicinehealth.com
- Metwally M, Watson A, Lilford R, Vandekerckhove. Fluid and pharmacological agents for adhesion prevention after gynaecological surgery. Cochrane Database of Systematic Reviews, Issue nr. 2, 2006. Cochrane